Energigigantene går ikke stille i dørene

Publisert i Kapital 25. oktober

25.10.2010|Når energigigantene endrer vektene i energimiksen skjer det ikke ubemerket – effekten vil merkes i de globale energimarkedene.

Kina, USA, Europa, Japan og India er verdens største energiforbrukere. En endring i energimiksen hos ett eller flere av disse landene vil derfor få merkbare følger i de globale energimarkedene. Det er flere årsaker til at vi nå venter at det kan skje gradvise endringer i forbruksmønstrene og sammensettingen av energimiksen i disse landene.

Tradisjonelt sett har landenes samlede ressurser av kull, olje og gass vært avgjørende for sammensetningen av energimiksen. Med store naturreserver er noen land potensielt selvforsynte med energi, mens andre land allerede har tappet store mengder av de ressursene de besitter og er derfor avhengige av å importere deler av den energien de forbruker. I tillegg vil faktorer som økonomisk vekst, befolkningens levestandard, transportsektoren, sammensetningen av landets industri og graden av energiintensitet (forholdet mellom landets totale energiforbruk og veksten i økonomien) være av stor betydning. Hvilke faktorer kan dermed bidra til å rokke på det tradisjonelle forbruket og sammensettingen av energimiksen til de store energiforbrukerne? La oss bruke Kina som eksempel for å se nærmere på hvordan endring i sammensettingen av energimiksen kan påvirke både etterspørsel og pris i de globale energimarkedene.
.
Kina har hatt en kraftig økonomisk vekst de sist årene og behovet for energi har skutt i været i tråd med den økonomiske utviklingen. Kinesiske myndigheter har identifisert energimangel som en av landets største flaskehalser for en solid økonomisk vekst fremover. Kull dekker i dag hele 70 prosent av Kinas samlede energiforbruk, olje utgjør rundt 19 prosent mens naturgass kun utgjør 3,7 prosent. Kina innehar verdens tredje største kullreserve etter USA og Russland, og med landets stadig økende behov for energi har kullforbruket økt kraftig.

Men denne kraftige økningen i forbruket av kull har også gitt bivirkninger i form av en kraftig økning i landets CO2 utslipp. Kina ligger nå høyt på listen over verdens største CO2 forurensere. Utslippene har økt med svimlende 120 prosent siden årtusenskiftet. En viktig målsetting for Kina er derfor å redusere landets eskalerende vekst i CO2 utslippene.

Hvordan skal Kinesiske myndigheter dermed kunne sikre en varig balanse mellom solid økonomisk vekst og redusert forurensing?
 
Forbrenning av kull fører til et vesentlig høyere utslipp av CO2 enn forbrenning av naturgass. Ved å øke forbruket av naturgass på bekostning av kull vil dermed Kina kunne redusere eller bremse veksten i landets samlede CO2 utslipp.

Kina har satt et ambisiøst mål om å øke sin andel av naturgass i landets energimiks fra rundt 3,7 % i dag til 8 % ved utgangen av 2015. Gjennomsnittsnivået i verden på 24 %. At Kina har planer om å gjøre alvor av sin energiomlegging støttes av de store investeringene landets selskaper har foretatt i utbyggingen av effektive distribusjonskanaler og transportnettverk som skal frakte gassen til sluttbrukeren. Syv store gassrørledninger er under planlegging/bygging, tre LNG terminaler er allerede i drift, to er under bygging og fem nye under planlegging. En slik omlegging vil etter våre beregninger øke landets naturgassforbruk fra dagens nivå på 80 mtoe til rundt 210 mtoe (dette tilsvarer en økning på rundt 160 %). Historisk har Kina vist at de er i stand til å gjennomføre store endringer raskt. Vi anser det derfor som sannsynlig også denne gang.

Denne raske omlegging av Kinas totale energiforbruk vil etter vår mening ikke gå ubemerket hen. Endringen i energisammensetningen vil gi utslag i både den globale etterspørselen etter naturgass og kull. Hvor store priseffektene blir ved en slik omlegging avhenger av investeringene i produksjonskapasitet, teknologi, oppbygging av distribusjonsnettverk som LNG terminaler og rørledninger, nye forekomster av ukonvensjonell gass, ikke bare i Kina, men også hos de store eksportlandene. Men at det vil bli merkbare effekter på prisutvikingen for både naturgass og kull er vi overbevist om.